Omakub - Omarchy

Tidlig estetikk

The Omakub desktop: GNOME overview with a misty forest wallpaper, dock, and workspaces — Det er grenser for hva du får til med GNOME, men jeg gjorde det jeg kunne.

Neovim and a terminal running inside Zellij, showing the Omakub file tree — Neovim og Zellij rett ut av boksen.

The omakub theme command in a terminal, with the Omakub ASCII banner — Allerede da kunne én kommando bytte tema i flere apper.

Veien til Omarchy

Omakub beviste tesen: Gi utviklere et vakkert, komplett Linux rett ut av boksen, så kommer de! Titusenvis gjorde det.

Men det fant også taket. Omakub var et lag av meninger oppå Ubuntu og GNOME, og de kommer med sterke meninger selv. Ideene jeg faktisk brant for – tiling, alt på tastaturet, et system som behandler terminalen som universets sentrum – kjempet hele tiden mot plattformen i stedet for å springe ut av den.

Så omakasen flyttet fra Ubuntu til Arch, fra GNOME til Hyprland, og ble til Omarchy. Ikke et lag oppå noen andres distribusjon, men hele måltidet. Alt Omakub strakte seg etter, uten å spørre noen om lov først.

Aldershjemmet er bemannet

Omakub selv er nå pensjonert. Repositoriene er arkivert på GitHub – omakub og omakub-site. Men gode ideer går ikke av med pensjon, de blir forket! Omabuntu er en fork fra fellesskapet som fører omakase-Ubuntu-tråden videre. Hvis Arch er et skritt for langt og Ubuntu føles som hjemme, er det dit du bør gå.

Takk til alle som kjørte det, bidro til det og viste fram skrivebordene sine. Omakub gikk så Omarchy kunne løpe.